| Gir seg på topp som 75-åring |
| Sjelden har vel den klisjéaktige sammenlikningen med god, gammel årgangsvin passet bedre enn på Knut Austlid. Han har nemlig blitt mer og mer suveren i aldersklassene de siste årene. Etter en karriere på og utenfor løpebanen som har spent seg over mer enn 50 år, har imidlertid kroppen sagt stopp. Av Rolf Bakken Det er altså ikke bare Kjetil Andre Aamodt som gir seg på topp i år. En slitasjeskade i hoftene er i ferd med å bli såpass plagsom at han er rådet til å finne andre former enn løping å utsette alderdommen på, som han selv kaller det. Undertegnede fikk det meget hyggelige oppdraget å avlegge Knut og fru Bjørg et besøk for å summere opp en flott løperkarriere og prøve å finne ut hva som er hemmeligheten bak å holde seg så lettbeint så lenge. Allsidig idrettsbakgrunn Knut Austlids lange idrettskarriere er på flere måter spesiell, men grunnlaget la han som så mange andre med en allsidig bakgrunn i ungdomsårene. I oppveksten på Lillehammer drev han mest med turn og skihopping, men han har til og med NM-tittel i bueskyting som junior! Løpingen startet nokså tilfeldig ved at han som 21-åring løp fra en kamerat som tok han med på en løpetur. Dermed var talentet oppdaget, og etter et år som reserve for Lillehammer IFs lag i Holmenkollstafetten i 1952 ble han fast inventar på LIFs lag både i A-klassen og senere i eliteklassen. I denne perioden konkurrerte Knut med sin naturlige hurtighet og sitt effektive steg på alle distanser fra 100 m til 1500 m. Han ble en av klubbens store poengplukkere på banestevner og kjent som utforekspert ned fra Besserud i Holmenkoll-stafetten. (Etappen er visstnok litt endret pga. utrettinga av svingene i senere tid, men Knut løp de 1800 meterne utfor på 4.01 i 1958.) Etter ti år hadde han i 1962 gjort seg fortjent til Lillehammer IFs fortjenestemedalje. Lang pause fra løping Knut har viet hele sitt yrkesaktive liv til gullsmedfaget. Det var også en medvirkende årsak til at han flyttet fra en Mjøs-by til en annen og bosatte seg med familien på fire like ved arbeidsplassen sin, KA Rasmussen på Storhamar. I perioden fra 1962-1980 lå løperkarrieren etter eget utsagn mer eller mindre i dvale. I sine yngre dager konkurrerte Knut Austlid aldri i lengre løp, noe han i ettertid har undret seg litt over. Det er f.eks. først i de siste ti årene han har konkurrert på mila og halvmila. Det er derfor han ikke har noen representative perser på disse distansene, men bare uoffisielle passeringer på lengre løp fra sine beste år som veteranløper. Det er nærliggende å fabulere over hva den samme kroppen kunne ha prestert i sine beste år når vi vet hvilket nivå han har holdt etter fylte 50. Det var egentlig deltagelsen i Birkebeinerrennet midt i 40-åra som vekket langdistanseløperen i Knut Austlid til live. I 1981 bestemte han seg likeså godt for å prøve seg på maratondistansen da Oslo Maraton ble arrangert for første gang. Etter 2.47 i debuten som 50-åring fikk han sammen med løperkompiser på Hamar blod på tann. Det var den gang da det var maraton som gjaldt uten snakk om tilvenning via kortere distanser. Kvalitetstrening Selv om han året etter debuten perset på maraton med sju minutter, tror han selv at han var for utålmodig og trente for hardt i denne perioden. Ukas langtur sammen med langt yngre gutter var ikke akkurat av det rolige slaget. Selv om han løp oppsiktsvekkende lite til maratonløper å være, så drepte nok denne turen overskuddet selv om det aldri var snakk om mer enn 7-8 mil i uka. Ei treningsuke bestod nemlig av 3-4 økter som alle kan betegnes som kvalitetsøkter. Langintervalløkta var oftest 10 x 1000 m med et minutts pause. En økt var en hurtig langkjøring på to mil. Ukas langtur var på tre mil og gikk gjerne så fort som i 4.10-fart! Hvis det ble en fjerde økt, var det gjerne kortintervall. Begrepet restitusjonstrening var altså fraværende. På den annen side kunne det altså bli både to og tre treningsfri dager per uke. Knut har forresten aldri hatt noen trener eller fulgt noe treningsopplegg, men alltid styrt treninga etter eget hode. - Har du aldri trent mer? - Nei, jeg har alltid hatt mye annet å drive med og har ikke blitt stressa av at det i blant har gått flere dager uten trening. - På Kanariøyene trenern mer, skyter kona inn. De siste ti årene har de to nemlig feriert på samme sted i Puerto Rico i februar måned, og da må Knut innrømme at det nok har blitt daglige treningsturer. Dermed er en liten hemmelighet bak Knuts suksess i de voksne aldersklassene avslørt, og jeg skjønner hvorfor Knut har stilt uforskammet brun og lettbeint på Karl Johan hver vår under Sentrumsløpet. Naturtalent Uten å ha studert grundig den lettbeinte gullsmeden i aksjon, er det likevel lett å konkludere med at han har et talent for det å ta seg fram raskt til bens. Høyden tatt i betraktning har han et langt steg, og naturlig hurtighet og en lett kropp er absolutt heller ingen ulempe for en langdistanseløper. ...................................................................................................................... Les hele artikkelen i KONDIS Bli medlem i KONDIS og få hele 8 nummer i året med KONDIS Bladet for alle kondisjonerende Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! FEBRUAR 2007 ÅRGANG 2007 KONDISARKIVET |
Gir seg på topp som 75-åring
Artikkelen fortsetter under annonsen
